Gudstjeneste: ”Brud, ikke tjenestejente”

Nydelig vær satte en flott ramme for denne første gudstjenesten i mai.  Gunnar ledet gudstjenesten og Bjørg åpnet med et vers fra Salme 50:

15 Kall på meg på nødens dag,
    så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg.

- denne gangen fordi gjestene til lille Daniels barnevelsignelse var med og fylte salen. Hans oldemor Helga er medlem hos oss.  Det er kjekt at vi kan få være kirke for hele resten av familien også!

 
På bildet får foreldrene en liten preken om å lære og oppdra barnet både sent og tidlig, oppdragelse er ikke gjort i en håndvending! Deretter fikk Daniel komme i pastorens favn og bli bedt for av hele menigheten.

En fire dagers fest ble avsluttet med et stort, varmt møte på søndag. Fagervik sang mer og talte kortere enn de andre dagene, men om viktige saker: Han oppmuntret oss enda en gang til mye intimt samvær med Gud (inkl bønn), og til å få folk i tale.

Men der skjedde også andre inspirerende ting: Musikken fra scenen var ekstra flott denne dagen, med to fioliner, fløyte og bass samt pianist og 3 sangere. Fløytisten var 10 år gamle Anja, men spillet var sannelig voksent nok. Her finpusser hun og lovsangsleder Rune Fagerdal notene før møtestart:
 

 

Hva i all verden for et tomt liv ville jeg ikke hatt uten Gud! utbrøt Håkon Fagervik en gang ut i talen – og det kunne vi tro på, etter hvert som han fortalte om omvendelsen og tjenesten sin og alle menneskenes historier som han hadde fått være med å hjelpe.

Helgens møteserie med Håkon Fagervik starter offisielt fredag 9. april, men "tjuvstartet" torsdag kveld i Misjonskirken. Det ble en god start, med fokus på bønn.

Det var heller glissent i stolradene denne dagen, sikkert fordi der ingen taler skulle være, og fordi dette var den store komme-hjem-dagen etter påsken. Men vi som var der, fikk en fin stund, med både fine sanger og flere "småtaler". Takknemlighet var et av temaene  - hvor godt og viktig det er å være takknemlig for alt vi har fått.

En flott festpyntet sal dannet rammen om samlingen søndag. Og så blei det både alvor og glede å få utover kvelden.

De som var så begeistret for Jesus på søndag og ville ha ham til konge, snudde ryggen til ham på fredag og ville ha ham korsfestet. Til og med Peter hadde problemer med å stå ved ham da, påpekte taler Tore Vindenes, og sa at dette er en utfordring til oss også. At vi også har Jesus til konge i stormfulle tider, ikke bare i stemningsfulle møter der alle andre er med.

Vi fikk høre resten av påskeevangeliet også - som Vindenes lot starte et par dager før palmesøndag, da Jesus besøkte sine nære venner Maria, Martha og Lasarus. Det var et godt sted han kunne slappe av, der Maria salvet føttene hans "til hans begravelse" - hun skjønte visst hva som skulle skje.

En natt med bønn - mest fellesbønn - for Askøy, for kommende møtekampanje, for venner som strever, for politikere og politiske partier, for de forfulgte kristne, for Israel.....fire av de tretten som var med, holdt ut helt til fuglene begynte synge og dagen kom. Det var en fin natt! Altså menighetens bønnenatt mellom fredag 26. og lørdag 27. mars.